Snipp, snapp, snute

 

Det var en gang for 74 år siden at det kom en liten pjokk til verden. La oss kalle ham Doffen. Han vokste opp i en stor familie, og faren hans var veldig glad i å bygge hus. Doffen lærte seg fort at hvis han skulle bygge høyere tårn enn storebroren sin, så måtte han stjele dem. Og tenk, han limte sammen klossene til broren, han. Bare for at broren ikke skulle kunne slite dem løs igjen!

Doffen likte veldig godt å bygge høye hus. Han ville bygge høyere enn alle de andre, og så ville han legge på enda mer gull og glitter. For da syntes pappan hans at han var veldig flink. Men Doffen ville ha mer, han. Så han bygget golfbaner og hoteller og flotte hus der folk kunne spille bort pengene sine.

Alle syntes at Doffen var en gild kar, og det skulle ikke gå mer enn et par skilsmisser, så kunne alle se Doffen på skjermene sine. Nå ville han skaffe seg billig arbeidskraft, og det var mange unge mennesker som var villig til å kvitte seg med moral og forretningsetikk, og som faktisk trivdes med å tråkke over lik. For man skulle jo opp og fram! Tenk så moro å stå igjen som vinner, og sørge for at alle de andre håpefulle mistet jobben, en etter en.

Doffen var ikke ferdig, han. Han ville sikre seg det staseligste huset i hele verden. Huset var kanskje litt lite i forhold til de husene Doffen hadde laget, men det var jo marmor og gullbelagte kraner og et flott kontor, som attpåtil var ovalt! Der hadde det bodd et førtitalls andre menn før ham, og de fleste av dem hadde tatt med seg kone og barn også. Doffen var nok litt sur for at han måtte få med seg folk flest for å få låne huset i fire år, men han hadde gode kontakter som hjalp ham godt med det.

Doffen storkoste seg i det fasjonable huset, og han var ikke sen om å gjøre landet til sitt eget. Han var flink til å få andre til å gjøre akkurat som han sa, og hvis de ikke gjorde det, så kunne de jo alltids finne på noe annet å gjøre. Han hadde naboer i nord og sør, og det var spesielt naboene i sør han ga oppmerksomhet. Tenk, de skulle få sin egen mur langs hele grensen! Da kunne de prøve å titte over kanten for å se hvor mye fint Doffen hadde fått til. Men holde seg på sin side, da. Han syntes jo at det tross alt er der de hører hjemme.

Doffen fant på mange skøyerstreker, og han var så flink til å fortelle alle om hva han gjorde og hvor flink han var. Han brukte mobilen og noen folk som kunne unnværes, og la ut det ene etter det andre. Tenke seg til at noen kanskje syntes at det ble litt for mye Doffen, da?

Men så kom den triste tiden. Nå hadde han ikke så veldig mange venner igjen som satt rundt samme bordet, men han hadde heldigvis masse bekjente som kledde seg i rare kostymer og som hjalp ham når han hadde det som verst. Det var nemlig en fyr som ville ta huset hans! Det var en ordentlig juksepave, og attpåtil hadde han tatt med seg en jente, og hun hadde en helt annen hudfarge en Doffens fine, oransje. Det var skikkelig urettferdig, og han ble innmari sur på alle de dumme mennene og damene som hadde ødelagt alt han hadde tenkt å gjøre.

Doffen hakke daua. Han har bare reist langt bort. Bort til et sted hvor det er veldig varmt. Men vi må alle passe på, for Doffen har mange venner som liker å sloss og tøffe seg litt. Så det er fint om han holder seg der i varmen, og ikke prøver å stjele tilbake det fine huset han fikk låne. Nå bor det noen litt gamle mennesker der, men de er veldig snille mot alle. Og så hører de på hva andre sier. Det er fint.

Snipp, snapp snute, nå er Doffen ute.