Festen er over

Dersom den oppvoksende generasjonen kalles for dessertgenerasjonen, er det naturlig å tenke seg at jeg tilhører middagsgenerasjonen. Dessertgenerasjonen har liksom fått ting servert på et sølvfat, uten å måtte gi så veldig mye innsats. Dette er selvfølgelig veldig generaliserende og stigmatiserende, men det er jo kjekt å putte folk i en bås, da. Så slipper man å måtte ta en masse forbehold om at det faktisk er noen som bryr seg. Sånne som for eksempel Greta Thunberg. Som representant for de som er litt eldre enn henne, så må jeg vel innrømme at jeg betraktet henne som en litt vel obsternasig og sutrete tenåring som higet etter en influencer-rolle i et allerede oversvømt marked av ungdommer som skal ha noe de skulle ha sagt. Eller ikke. Bare få oppmerksomhet. Jeg synes nok fremdeles at hun blir en dessertskje for mye når hun spytter ut eder og galle mot etablerte politikere. Men det kan vel ha noe med at jeg spiser med middagsbestikk, og er opplært til å bruke innestemme.

Jeg føler vel nå at måltidet har kommet til et punkt der vi må rydde opp. Vi har inntatt et herremåltid over lengre tid, og det er mye oppvask, for å si det sånn. Jeg må innrømme at jeg har vært utrolig skeptisk til alt miljøpratet som har foregått det siste tiåret. Det har liksom ikke fått rotfeste i meg, og jeg har litt flåsete tenkt at "litt ekstra varme på kroppen kan da ikke skade". De ordene velger jeg nå å sluke rått. Jeg har forstått at "litt ekstra varme" faktisk er livsfarlig, og at forskjellene mellom 1 grads økning og 2,7 er katastrofalt stor for kloden. Det er ikke lenger slik at jeg tenker at alle skogbrannene bare skyldes noen ungdommer med litt vel mye pyrointeresser. Det er heller ikke slik at jeg går rundt og tror at hullet i ozonlaget bare vil gjøre isen på Sydpolen litt mindre. Og ikke er det slik at jeg innbiller meg at sult og tørke "bare" er et Afrikansk fenomen. Det i seg selv er grusomt, men jo nærmere det treffer vår vestlige verden, jo lettere blir det å forstå alvoret. Europas hovedsteder svir med nye varmerekorder og enda større og mer markante skiller mellom fattig og rik. Misforstå meg rett, jeg kommer aldri til å konvertere til ytre venstre, men dette er kanskje en vel så viktig oppfordring til høyresiden om å stikke fingeren enda dypere i den betente jorda, og sette miljø enda mer på kartet.

Det er ikke først og fremst snakk om å redde hele jordkloden med en gang, men det kan være at vi kan bidra lokalt dersom vi alle er litt mer bevisste. Jeg er så naiv at jeg trodde at siden vi nordmenn har så mye vann, så kommer vi aldri til å måtte betale så mye for strøm. Yeah, right. Midt i trynet har vi nå blitt smertelig klar over at vannbassengene er nesten tomme, og det betyr at du og jeg må punge ut med 3-4 ganger så mye som vi tidligere har betalt for strøm. Da er det nok flere som får seg en smertelig påminnelse om at miljøet rundt oss er påvirket, og at vi alle er nødt til å bli flinkere i vår egen, lille sfære. Flinkere med å bruke mindre strøm, kildesortere og kaste litt mindre mat. 

Oljealderen har plutselig fått en mulig ende et sted i overskuelig fremtid. Da må vi finne på noe lurt å tjene penger på. Etter min mening kan vi slå mange fluer i ett smekk ved å tenke bærekraftig i alle sammenhenger. Det vil vi være tjent med, og etter hvert også verden. Hvis vi alle bidrar.

Festen as we know it er over, men la oss heller glede oss over all innovasjon rundt bærekraft. Det fortjener vi - enten vi tilhører middag eller dessertgenerasjonen.