Født på ny

Det er 561 dager siden vi fikk den surrealistiske beskjeden om at nå var det bare å slukke og lukke. Norge skulle stenges. Vi hørte historier om at noen råtne flaggermus fra ett eller annet marked i Kina visstnok hadde forårsaket et utbrudd av en veldig smittsom sykdom. Jaja, tenkte jeg. Må vi stenge landet bare på grunn av litt utgåtte kinesiske delikatesser? Det måtte vi, og etter hvert måtte vi forholde oss til litt stotrende hilseteknikker og påbud med munnbind. Ja, til og med når man var ute og spiste og drakk. Kanskje det var derfor de etter hvert også måtte stenge utesteder, fordi det var så vrient å drikke gjennom munnbind... Vi har lært oss å lytte til Erna og Bent og Camilla og Espen og Line og alle de andre som har veiledet oss gjennom disse kårny tidene. Tror ikke jeg kommer til å savne de rare og keitete pressekonferansene, men de etterlater seg likevel et tomrom.